Den industrielle revolusjonen 4.0 handler for tunnelbransjen om å ta konsistente informasjonsdrevne avgjørelser med bakgrunn iblant annet drifts- og sensordata. Data som tidligere har blitt samlet i rikt monn og sporadisk benyttet i det pågående prosjektet, men i liten grad blitt systematisert, foredlet og gjenbrukt. Dette forandrer seg nå brått.
– I vår innledning på tunneltreffet skal vi prate om den pågående, industrielle revolusjonen generelt og om ulike reguleringer som vil gjøre dataene mer tilgjengelig for entreprenører og andre brukere. Da blant annet EUs «Data Act.» En forordning som også kommer til å tre i kraft i Norge og som regulerer og åpner tilgangen til den store mengden informasjon generert av maskiner, sier Marek Multan, blant mye annet BIM-koordinator på Ny E18 Vestkorridoren i Skanska.
Søkelys på MWD-data
Skanska er en entreprenør som har vært med i BA-Nettverket siden starten for mer enn 20 år siden. Et av Multans store bidrag inn i BA-Nettverket har vært nettopp hans stødige fokus på MWD-data. Sammen med NCCs Dirk Niemann og Jon Bråten fra AF Gruppen ønsker foredragsholderne å bruke MWD-data som eksempel på hvordan den industrielle revolusjon 4.0 vil slå ut i praksis.
– EUs «Data Act» er bare en av forordningene som blir obligatorisk og vil gi oss brukere den tilgangen på kritisk og ren data vi lenge har etterspurt. Endelig kan vi begynne å bruke de til å trene algoritmene – som i bunn og grunn er kunstig intelligens og maskinlæring – til å gjenkjenne mønstre i dataene. Noe som i seg selv vil ha en rekke positive effekter. Spesielt når det kommer til bærekraft, effektivitet og miljøgevinster. MWD-data er imidlertid et område hvor det gjøres store framskritt allerede i dag. Samtidig som de kommende forordningene – sammen med stadig mer brukervennlige grensesnitt – vil gjøre teknologi demokratiserende, og dermed tilgjengelig for stadig flere «vanlige» brukere. Altså også for folk uten tung kompetanse innenfor dataanalyse, sier Multan, som er opprinnelig er «kjærlighetsinnvandrer» fra Polen.
Hvilke metadata ønsker vi oss?
Multan mener vi mennesker har en tendens til å tolke data slik den korrelerer med vår oppfatning av virkeligheten. Dette tror han maskiner også snart vil gjøre, men da til maskinenes «virkelighet.» Det vil antagelig føre til at helt andre konklusjoner trekkes. Sammen vil disse perspektivene danne grunnlag for langt bedre, faktabaserte beslutninger. Han er også av den oppfatning at utviklingen slik den nå skimtes en gang for alle vil drepe fremtidige diskusjoner om formater.
– All informasjon vil bli samlet i større databaser – muligens én stor – og hvordan man ønsker å benytte den er opp til den enkelte bruker, ut fra nytte og behov. Den interessante diskusjonen er jo hvilke metadata vi skal knytte til informasjonen, hvilken oppløsning den skal ha og hvor presis innhentingen av den skal være. Hvilke formater vi ønsker å benytte i dag – eller i framtiden – spiller ingen rolle. Det eneste viktig er at dataene er så lite forurenset som mulig. Jo renere data, desto mer brukbart for all framtid, avslutter Multan.
Tekst: Morten Iversen, Webtekst