En gang på midten av syttitallet ble «Vegpakka» utviklet og lansert i Norge. Den var basert på et program for linjeberegning av horisontalkurvatur og et annet for vertikalkurvatur. Som resultat av en «linjeberegning» fikk man ut av denne pakka en såkalt «TIT» eller «Tier-tabell» og en «NYL-fil». Enkle tabeller mange ikke lenger er bevisst etter fire tiår hvor man har tegnet «linja» grafisk i et designverktøy. Så lenge den på skjermen ser grei ut med påskrevne profilnummer, radier og klotoideparametere har vi kollektivt glemt at stadig rikere formater med iboende muligheter har kommet og gått. Kanskje på tide å løfte blikket?
Selv om formatet er utdatert, inneholder det informasjonen som er essensiell for senterlinja for en veg. Da også for eksempel i en tunnelrigg. Hvor man i dag fortsatt bruker profilnummer og xy-koordinater (nord/syd og øst/vest) for å vite hvor man er og skal være, når det skal sprenges, borres, graves eller installeres. For at dette skal funger må man i tillegg vite høyden, dvs. høyde over havet, eller «kotehøyden». Som symptomatisk nok hentes fra ei fil som er minst like gammeldags og like svunnen i bevisstheten.
– Det gamle navnet henger muligens fortsatt igjen i gamle hoder som «NYL-fil,» uten at det gjør saken bedre. Skal vi videre må vi over på mer moderne formater og løsninger. Kanskje med samme prinsipp for innhold, men med langt flere muligheter. For tunnelriggen trenger også linja som beskriver omkretsen av selve hullet. Med referanse til profilnummer, xy og høyde, men da «parametrisk» og leselig for maskiner, sier Inger Hokstad.
Et mer hensiktsmessig format
Eksemplet som viste behov for «TIT» og» NYL» ga kanskje ikke helt tidsriktig inntrykk, men illustrerte godt at entreprenøren har helt spesifikt behov for data for hver enkelt arbeidsprosess, og dermed den maskina som benyttes. Mange tunnelrigger leser i dag LandXML, som er et langt skritt videre, men formatet er litt mer grumsete å forstå for mennesker. Blant annet fordi det kan inneholde mye mer i samme fil.
DETTE LYSBILDET ble vist som eksempel på data som trengs for tunnelriggen og er «lett-forståelige» data for oss mennesker, men vi vil vel egentlig videre?
Eksisterende formater gjør jobben
Det som i og for seg ikke ble nevnt på tunneltreffet var at nøyaktig de samme dataene i dag kan skrives som LandXML, eller enda et hakk bedre som «TunnelRiggXML». Et format som i det store og hele bygger på LandXML, men er enda bedre tilpasset behovet til en tunnelrigg.
– Vi hadde i BA-Nettverket en serie arbeidsmøter i fjor under fanen «Mens vi venter på et bedre- format – eks. IFC…» hvor dette ble drøftet dypt og grundig. Navnet ble etter hvert «TunnelRiggXML». Med det betydelige arbeidet som ble lagt ned hadde vi et håp – ja, mange av oss trodde – dette formatet skulle kommet med i «R110 modellgrunnlag». Slik ble det dog ikke. Det kan allikevel brukes for den som allerede nå vil være på lag med framtida. For strengt tatt folkens; vi både kan og vil ha bedre format enn «TIT og NYL» fra midten av syttitallet, avslutter Hokstad.
Ta kontakt for å få oppskriftsskjema (XSD-skjema) for TunnelRiggXML
(Kontaktinfo: ihokstad@ihokstad.no/90175571. Her trengs en tilleggsforklaring.)
