«IFC eller GML – potato, potato. Så lenge det flyter.»
Dette sier Oscar Jacobsen. Rådgiver i Norconsult og uhøytidelig kåret til «BA-Nettverkets mirakelmann» i 2023. For han er det samme hvilket format vi jobber for å få strukturert informasjon på, så lenge det er verdifullt å samle informasjon på nettopp dette formatet.
Etter mange års utvikling og kultivering av IFC-standarden og de tilhørende økosystemene er dette formatet blitt den store «øya» som holder så godt som alle prosjekter flytende. Med andre formater og tilnærminger som mindre – og stadig krympende – øyer rundt.
– Det er beviselig verdifullt når flest mulig sitter på en og samme «øy» og snakker samme språk. Og på den andre siden beviselig ressurskrevende – og skadelig for datakvaliteten – når vi driver med «øyhopping». Vi kan absolutt trekke ut informasjon og omstrukturere til GML – men da blir det øyhopping for ganske mange, sier Jacobsen, som har Bachelorgrad i Elkraftteknikk ved HVL i Bergen, Mastergrad i Energi og Miljø ved NTNU i Trondheim og er VDC-sertifisert fra Stanford.
– Oscar har spilt en viktig rolle i BA-Nettverket de siste par årene, med flere presentasjoner som beviser at ting jeg har trodd var mulig, faktisk er det, sier leder av BA-Nettverket, Inger Hokstad.
Må åpne for begge formater
Jacobsens skisserte, enkle løsninger basert på etablerte «NVDB egenskapssett i IFC-format» har ifølge Hokstad vakt oppsikt og interesse. Selv hos de ansvarlige for «Datakatalogen» i «Nasjonal Vegdatabank» (NVDB). Dessverre har lite blitt gjort for faktisk å ta imot IFC- og GML-filer. Noe Hokstad finner beklagelig.
– Det er nå hele åtte år siden Statens vegvesen publiserte oppskriftsskjema for GML-formatet for alle objekttypene i NVDB, men ingen har tatt dem i bruk. Trolig fordi GML-kneika er for høy og GML vanskelig å forstå for mange. IFC-kneika virker å være enklere å komme seg over. Oscar har blant annet lagt Datakatalogen til NVDB inn i «buildingSMART Data Dictionary» og demonstrert at utvalgte NVDB-objekter – de som er viktige for samferdsel- og infrastrukturprosjekter. Det mener jeg er en bragd og jeg spår at interessen for å ta IFC i bruk vil vokse ytterligere, men løypa må gås opp og spesifikasjoner for IFC lages, sier Hokstad. Det er ingen tvil om at bransjen viser stor begeistring for IFC, mens begeistringen for GML er så godt som fraværende.
Burde vekket glede og entusiasme
Hokstad tror dagens situasjon hadde sett annerledes ut om Statens vegvesen hadde spredd entusiasme gjennom praktiske eksempler og garantert trygge rammer for implementeringen av GML, slik buildingSMART og Statsbygg gjorde for tjue år siden da de «bestemte» seg for IFC.
– Da hadde de neppe opplevd den negativitet og skepsis som den nye håndboka til Statens vegvesen «R110 Modellgrunnlag» har blitt møtt med fra bransjen, sier Hokstad.
Tilgjengelighet og flyt er alt
Oscar Jacobsen – som til daglig er rådgiver for «Elektroteknikk & Digitalisering» med rolle som BIM-Leder for markedsområdet Samferdsel i Norconsult er av den oppfatningen at format-diskusjonen bør styres av behov, muligheter og verdi. For uansett hvordan man måtte snu og vende på problemstillingen, vil det viktigste forbli tilgjengelighet og god dataflyt.
– IFC er å foretrekke rett og slett fordi formatet har vært i praktisk bruk lenge og på den måten berettiget sin eksistens. IFC lever i alle større byggeprosjekter hvor de store entreprenørene er engasjert. Også infrastrukturprosjekter! Kan vi fortsette å utvikle oss i IFC slik at det passer alles behov, godt hjulpet av IFC4x3 for infrastrukturprosjekter, får «vi» svært mye gratis, sier Jacobsen.
To internasjonalt anerkjente standarder
I utgangspunktet har Jacobsen ingen sterke meninger for eller imot IFC eller GML. Som ingeniør vil han egentlig bare gjøre seg forstått. Mest gledelig er det derfor i Jacobsens øyne at den nye versjonen av IFC sikrer en jevnt stabil og sømløs dataflyt.
– Jeg brenner for å formidle mine ideer så presist, enkelt og etterrettelig som mulig. Når jeg legger det jeg ønsker å uttrykke i en IFC-fil, vet jeg at den enkelt kan åpnes og leses i en haug av gratis-viewere, av hvem som helst. Dét er viktig, men det kan også være lurt å ta inn over seg at IFC i dag lever i alle prosjektene hvor de store entreprenørene er engasjert. Ved å benytte buildingSMARTs IDS-skjema kunne Statens Vegvesen via IFC fått maskinvalidert innkommende data på en fleksibel, brukervennlig og gjennomprøvd måte, sier Jacobsen.
GML trenger venner og modning
Ulempene med GML er slik Jacobsen ser det først og fremst at formatet er ungt i BIM-sammenheng, og at arbeidet som har vært lagt ned i Norge, stort sett har vært av nasjonal karakter. BuildingSMARTs standarder er på den andre siden en felles, åpen, internasjonal anstrengelse som har pågått siden midten av nittitallet. Av den grunn er det utviklet en rekke funksjonsrike, IFC-baserte, verktøy som er kjærkomne i en prosjekteringshverdag.
– For mange i næringen dukket GML først opp i ordboken i fjor. Av den grunn fins det ytterst få BIM-verktøy som kan generere GML. Har du jobbet i – og med – IFC, blir savnet stort etter vant funksjonalitet. For eksempel «BIM Collaboration Fomat». Som tilbyr glimrende funksjonalitet for utveksling, dokumentering og diskusjoner inne i IFC-modeller. Tilsvarende for GML finnes ikke. Det eksisterer ikke et verdensomspennende og produktivt økosystem på samme måte. Det er mulig å levere på GML – og jeg ser det kan være hensiktsmessig – men for alle oss som skal levere dataene blir det imidlertid tungvint ekstraarbeid. Strafferunder vi hadde sluppet om vi kunne levert på IFC. Som er det vi uansett alltid produserer, sier Jacobsen.
Endelig støtter IFC «alignments»
Hittil har man bygget veg etter IFC-standarder tilpasset bygninger, ikke infrastruktur. Med «IFC 4.3» – som i januar 2024 ble en godkjent internasjonal standard – forandrer dette seg radikalt. Kummer og skilt trenger ikke lenger å leve et liv som «generiske objekter.» Riktignok har broer vært innarbeidet tidligere, men med den nye IFC-standarden er også veier, vannveier, havner og jernbane inkludert. Den kanskje mest etterlengtede nyvinningen er dog allikevel «alignments.»
– Alle som jobber med vegprosjektering er forståelig nok glade i parametriske veglinjer. Med alignments på plass åpnes portene for dynamisk samarbeid mellom byggherrer, prosjekterende, entreprenører og deres underleverandører. At de respektive aktørene kan forholde seg til den samme, åpne standarden, sikrer god informasjonsflyt og senker risikoen for menneskelige feil og misforståelser til et nytt minimum, sier Jacobsen.
Konvertering som bidrag til «en større samtale»
Selv om IFC i øyeblikket ser ut til å være et format som vekker størst begeistring også i infrastruktur-prosjekter, mener Jacobsen at det hadde vært langt å foretrekke om den enkelte selv kunne velge det formatet som passer best ut fra preferanser, byggherrens krav eller de utfordringene man står ovenfor. Han tok seg derfor noen kvelder på bakrommet, gjorde noen konverteringer og oversettelser – blant annet ved hjelp av «buildingSMART Data Dictionary» (bSDD) – for å uttrykke samme eksempel-data på begge formatene. Det lyktes han med. Å publisere det som «proof of consept» mener han dog må være del av en større innsats.
– Jeg holder litt igjen fordi jeg underveis i prosessen har tatt noen valg. Valg jeg ikke nødvendigvis ønsker skal fargelegge diskusjonen. Om jeg sender eksempel-filene over til noen som ikke er kompetente til å vurdere dem på en skikkelig måte, risikerer vi at de blir dømt nord og ned og at det «beviset» jeg har laget blir tatt til inntekt for at «IFC ikke duger.» Mens det egentlig heller er snakk om utilstrekkelige verktøy, eller sviktende evne til å bruke dem. Mine konverteringer er ikke ment som en endelig løsning. De er tenkt som et innspill til hvordan dette KAN løses. Jeg har ikke noe problem med å vise fram eksempel-filene. Det må imidlertid være i forbindelse med noe større. Og da i et åpent, kompetent og samhandlene miljø, sier Jacobsen.
En løsning for de få
Mot slutten av et gitt vegprosjekt skal dokumentasjon inn «Nasjonal Vegdatabank» (NVDB) og leve videre der. Av den grunn tok Jacobsen seg atter en tur på bakrommet for å se på hvordan dataene kunne komme til utrykk. Ut fra de objekt-typene, egenskapene og verdiene NVDB benytter, tok han noen valg og gjorde den enkleste mappingen som gjøres kan.
– Jeg fordypet meg ikke i de ulike IFC-klassene og konsentrerte meg utelukkende om at egenskapsettene samsvarte med NVDBs Datakatalog. På den måten er det enkelt å legge NVDB-informasjon på objektene i en IFC-modell. Om – og når – man eventuelt må levere linjer, punkter, flater og egenskaper ut fra et solid-univers til en NVDB-verden, så klarer vi i Norconsult det med egne knapper og funksjonalitet snekret på bakrommet. Ingenting hadde vært bedre enn om «alle» hadde fått til dette. For det er ikke på datakvalitet og flyt vi skal vinne våre oppdrag. Ei heller er vi interessert i å stille oss på en pidestall og fortelle andre hvordan jobben skal gjøres, sier Jacobsen.
Endringer på gang?
Jacobsen finner det trist at Statens vegvesens nye «Håndbok R110 Modellgrunnlag» ikke har gjort seg nytte av – og sett på – den infrastrukturen og det økosystemet buildingSMART har bygd opp gjennom mange år, som en mulighet til å dekke eget behov og samtidig senke terskelen for de som skal levere dataene. Det er imidlertid håp i hengende snøre og det kan være duket for bedre samspill mellom BIM og GIS når Statens vegvesen ved Alen Begic tar ledelsen av «Infradomenet» i buildingSMART.
– buildingSMART har bygd opp et økosystem som Statsbygg, fylkeskommunene, Nye Veier og Bane NOR har dratt full nytte av i mange år. Om du putter informasjonen din inn i en IFC-struktur og definisjonene i en bSDD-struktur, kan alt i dag maskinvalideres via bSDD og den relativt nye IDS-standarden. Jeg frykter dessverre at det vil ta tid før Statens vegvesen får god maskinvalidering av GML-data inn i sine systemer. Og når de endelig får det vil lamper lyse rødt for feil som skjer i konverteringen fra IFC til GML, sier Jacobsen
Et befriende nettverk
På spørsmål om hvorfor han har brukt såpass mye av egen fritid på å hacke fram små og store løsninger på snedige problemer og kollektive utfordringer, trekker Jacobsen fram BA-Nettverkets Inger Hokstad.
– Uansett hvor mye jeg måtte ha å gjøre er Inger en mester til å fyre meg opp fra sidelinja med sine; «… Det må da være mulig? Kan det ikke gå an?» Akkurat nok til at jeg faktisk setter meg ned og fikser løsninger. Du kan godt skrive at verden trenger slike nettverk og mennesker som Inger. Kall henne gjerne en katalysator for tett samarbeid mellom mennesker og virksomheter som ellers neppe ville «tålt» å sitte i samme rom. Den rollen Inger og BA-Nettverket har tatt er viktig. Verden trenger noen til å trekke i det som gjør litt vondt og på den måten tvinge oss framover. For egentlig er det ikke noen annen vei å gå enn opp og fram, sier Jacobsen.
